Jason Nix - En ting er sikkert. Han her er klar for å sette spor i spillelista di.
Han har spilt ledegitar for Canaan Smith og Chase Rice. Han har opptrådt på The Grand ole Opry. I fem-seks år har han skrevet låter for andre igjennom Sony, men for et par års tid siden ble han klar for å skrive låter for seg selv, sammen med mennesker han er glad i. En ting denne bilfrelste karen ikke har lagt på hylla, er "driven". Denne uka har Boots of Norway tatt en prat med denne spennende bilfrelste artisten som turnerte med Luke Combs i fjor høst. Han er klar for å eie scenen. Møt Jason Nix!
Jason er opprinnelig fra Nashville, men flytta til Mississippi da han var fem. Rett etter videregående flyttet han tilbake til byen som han hadde sterke bånd til, Nashville. I Byen hvor alle søker lykken og man slett ikke er alene om talent, rullet han opp ermene og satte igang. Med sine fantastiske musikalske egenskaper, som gitarist, låtskriver og vokalist, så klarte han å skaffe seg en publishment deal(låtskriverarbeid på kontrakt) hos Sony, og han ble etterhvert en ettertraktet musiker. Veien dit har allikevel ikke vært lett. Han har lagt bak seg utallelige show i byen og i resten av USA. Gjerne betød det arbeid som avsluttes kl. 03:00 på natta, med nedrigging og lasting inn på bilen, bare for å sette kursen til et nytt sted. Ofte så har nettene blitt tilbrakt i bilen, for å møte opp på neste show og gi av seg selv på på scenen, for å pakke sammen kl. 03:00 igjen og starte på samme dansen. Alt dette, men allikevel klare å beholde kjærligheten til musikerlivet. Denne opplevelsen hører vi om i Jasons første singel: "Singing For the Money".
"So here's to the good life / Getting lost in a good time / Taking off on a long ride / And coming up with a good rhyme," Synger han, men anerkjenner allikevel at veien på livet har negative sider også;
"But there's always two sides / To a truth that you can't hide / To the blade of a sharp knife / Hey, and maybe that's all right / Here's to the good life."
«I løpet av de 15 åra jeg har holdt på, så har det av og til føltes som om karrieren min har stått helt stille. Jeg har tatt hver jobb jeg kunne få, bare for å holde hodet over vann. Men det har gitt meg god tid til å finne ut hvem jeg er som musiker, og alt arbeidet har jo brakt meg til der jeg er nå. Nå er jeg spent på å se hvor veien går.»
sier Jason til Boots of Norway.
Hvor henter du din musikalske inspirasjon fra?
Jeg vokste for det meste opp med bluegrass. Faren min elsket bluegras og country og å vokse opp med det gjorde at jeg beundret de folka som kjente instrumentene så godt. Det er også sånn jeg forelsket meg i å synge andrestemmen. Jeg husker at før jeg kunne kjøre bil selv, så lot han meg aldri synge førstestemmene i låta, men jeg måtte alltid synge andrestemmen da jeg sang med radioen. Jeg elsket Ricky Skaggs, Alison Krauss og Union Station. faren min presenterte meg for CDB, Vince Gill, Diamond Rio, Bocephus, og Keith Whitley. Moren min, på den andre siden, hadde massevis av Motown 45 som jeg sleit ut på gutterommet da jeg kom hjem fra skolen. Der oppdaget seg Stevie Wonder og The Commodores. På videregående var det Nickel Creek som gjaldt, og jeg er fortsatt stor fan Chris Thile. Da jeg kom i andreklasse på vidregående oppdaget jeg Boston og Aerosmith(skjedde likt som da jeg ble interssert i elektrisk gitar) og plata med greatest hits gikk varm. Derifra gikk veien til Eagles, Allman Brothers, og 38 Special, men det tok liksom en evighet av tid. Jeg henter inspirasjon fra hele fjøla(note: han sa all over the board, men den oversettelsen passet godt!), men jeg vil si at alle de nevnte artistene har påvirket musikken min i dag.
There is something that I love about them all, and I subconsciously write with those influences preaching to me in the back of my mind every day I sit down to do my job.
Hvordan arbeider du med låtene dine? Hvordan er prosessen?
Jeg skriver bare når inspirasjonen melder seg. Heldigvis er det hver morgen kl.9. Det spiller ingen rolle om jeg har lyst eller ikke. Jeg må jo møte opp på jobb. noen dager er det vanskeligere enn andre, men jeg er der til låta er ferdig.
Vanligvis så liker jeg å begynne med en tittel. Men igjen, hver dag er jo forskjellig.
Songwriting is like putting a puzzle together blindfolded — except you have to create and shape the pieces. Some days I love it. Some days I just want to run my head through a wall. It’s the best job in the world.
Låtene hans preges av ekte.
Det merkes at han har lang erfaring, og han har en tydelig identitet i det han gjør, selv om musikken hans ikke akkurat likner er det mainstream-radioen spiller. Han sier selv at han har troa på sannheten, og at han vil formidle de tingene som ikke folk kan si med ord.
"Mer enn noe annet vil jeg gi mennesker en måte å føle som de ikke visste hvordan de skulle føle." sier han. Det vises tydelig igjennom låta han skrev til sin utkårede, da han fridde, "Let´s get married".
Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Hva sier da en film med en sang...?
link til musikkvideoen:
Boots er stor fan av låta "Money On You" som ble sluppet 26. juni, og spurte litt om historien bak den.
25. Juni i fjor ble den låta skrevet. Jeg har skrevet sanger for Sony siden 2016, så jeg pleide å skrive fem-seks sanger i uka.
“Money on You” var en tittel som jeg hadde hatt på telefonen min en god stund, og jeg bare ventet på det rette «rommet» for å skrive den i. Som en låtskriver har jeg rykte på meg for å skrive mer seriøse låter, men den dagen ville jeg skrive noe som ga meg «giv» (eller drive, som han sier selv). Det er egentlig alt det var. Det var en av disse låtene som jeg ikke måtte tenke mye da jeg skrev. Den får meg rett og slett til å føle meg glad da jeg hører den, og det var akkurat det jeg ønsket den dagen jeg gikk inn i rommet for å skrive.
Låta er skrevet sammen med Brett Beavers og Lindsay Rimes. Da vi ble enige om hvor vi skulle med denne låta, så plukket Brett opp en bass og jeg og Lindsay tok hver vår gitar. Vi begynte å mumle noen ord som egentlig bare var svada til vi kom til et punkt der vi fant ut at vi hadde noe bra. En ting som var viktig for meg i dette prosjektet var at instrumentene var ekte, slik at låta kunne fremføres «menneskelig». Jeg har jobbet som sidemann på scenen i mange år, og jeg har alltid fordratt å jobbe med «tracks», så jeg gjorde det klart at uansett hva vi lagde så skulle vi beholde musikere i musikken. Og musikerne jeg brukte da jeg spilte inn gjorde en fantasisk jobb på det. Kameraten min David Dorn spilte piano. Vi har er langt vennskap bak oss, faktisk hadde jeg min første øl med den karen. Å ha han med på prosjektet var kjempegøy. Justin Ostrander spilte det meste av det elektriske bortsett fra noen få deler som jeg spilte. Phil Lawson spilte trommer. Kris Donegan spilte akustisk. En av mine favorittbassister, Mark Hill, spilte på denne også. Det var en sann fryd å se på han jobbe den dagen. Hele seks låter ble spilt inn den dagen, på Omni her i Nashville.
Den nyeste låta til Jason ble sluppet sist fredag. Den er tydelig bluegrasssinspirert og har absolutt driven han ønsker. Boots lurte på hvem menneskene på »coveret» er. Det er bestemor og bestefar, svarer Jason, Audra og Homer. Bestefar ble påkjørt og drept av en fyllekjører på vei hjem fra jobb da moren min var 3 år. Bestemor er nå 96 år gammel og hun fant aldri noen ny mann. Hun oppdro fem barn alene.
Link til musikkvideoen, https://youtu.be/8nRkzvMVUak
"Gode hver for seg, men best sammen", pleier bestemor å si. Hun snakker fortsatt om bestefar. Hver gang vi er sammen, så lærer jeg noe nytt om han.
"I have Pawpaw's hair. To this day, every time I see Mawmaw, she'll pat me on the head and say, 'Lord, your hair is just like Homer's,' and go off on a 15-minute tangent about how she used to make all the girls jealous when they were together or how he could just 'play the fire out of a guitar,'"
"Kjærligheten til bestefar var for stor og helt uerstattelig Denne sangen er skrevet til dem. For kjærligheten de delte. Låta er spesiell for meg." sier Jason.
Det evinnelige spørsmålet. Hva har du gjort i coronatida?
Jeg har brukt tida på å skrive låter, for å være ærlig. Jeg har skrevet en eller to sanger hver dag. Med en gang touren min ble avlyst så ble jeg ganske deppa, men jeg tenkte at det var litt godt med litt fri. Et par uker gjorde jeg ingen ting, men det fikk meg til å føle meg som en "bortkasta haug" med skinn og bein. Det eneste rette var å begynne på igjen. Jeg har faktisk skrevet de beste låtene i hele min karriere. Jeg gleder meg virkelig til å få dem ut. Jeg må også si at jeg har tilbrakt mye tid i bilen eller under den. Jeg har restaurert en 71-modell Chevelle sammen med faren min. Så har jeg laget et youtube-serie med låtskriving som tema.Det var faktisk kjempemoro. Vet ikke om noen finner det interessant. Om jeg får barn en dag så synes de nok serien er sånn skikkelig superteit. Ellers har jeg holdt det gående med å lese bøker. Jeg hører egentlig ikke på musikk. Jeg skriver den eller så lager jeg demoer. Bilen min har faktisk ikke radio, eller Air Condition for den saks skyld. Det tvinger meg til å tenke på ting i forskjellige lys, og jeg føler faktisk at det hindrer meg i å lage noe som høres ut som noe noen andre lager.
We only have 12 notes to work with, so there will naturally be some overlap, but I feel like creating until you can’t create anymore and then shutting it off completely has been the thing that has kept me hungry to find something new — or something fun — or at this point, just anything that I enjoy. I’m at a place in my career where I’m really enjoying making things that I love and not writing for other people.
Boots måtte bare spørre om touren han hadde med Luke Combs. "Jeg hadde en fantastisk tour med Luke. Han er virkelig en klasse for seg selv. Satte virkelig pris på at han tok meg med."
På spørsmålet om hva vi kan vente oss fremover svarer han at han har minst 4 til på lager før han gjør det store pushet.
En ting er sikkert. Han her er klar for å sette spor i spillelista di.
Husk å følge Jason Nix på spotify og på instagram/facebook.